Ostelogging for utviklere

En uvitenskapelig metode med solid smak

Utviklere logger alt mulig. Responstid, minnebruk, exceptions, deploy-frekvens og antall ganger noen skriver «liten hotfix» før lunsj. Det er derfor bare naturlig å logge ost også. Ikke for å optimalisere glede helt i stykker, men for å svare på det viktigste spørsmålet i en krevende arbeidsuke: Hvilken ost passer til akkurat denne typen teknisk motgang?

På vanlige dager er fast gulost en trygg baseline. Den er stabil, kjent og leverer omtrent det den lover. Dette er osten for rydding i tickets, små refaktoreringer og den typen oppgaver som blir ferdige før man rekker å lage en ny branch med ordet final i navnet. Ikke spektakulært, men pålitelig. Akkurat som en API-kontrakt som faktisk holder.

Under en seig debugging-økt trenger du noe med mer personlighet. En lagret cheddar har nok skarphet til å holde deg våken, uten at den krever en incident commander. Den passer glimrende når feilen kun skjer i produksjon, på en kunde du ikke kan etterligne lokalt, og loggene har bestemt seg for å uttrykke seg i gåter.

Blåmuggost bør reserveres for fredagsfeilen. Du vet den: deployen som var grønn helt til den ikke var det, den uventede nullverdien, den mystiske miljøvariabelen. Blåmugg er kraftig, litt kaotisk og polariserende. Med andre ord den perfekte følgesvennen når systemet har avslørt en side av seg selv du helst ville møtt på en tirsdag med god bemanning.

Loggen trenger ikke være komplisert. Skriv dato, ost, situasjon og dom. «Manchego, 14:30, retrospektiv med tre ordet 'alignment', meget vellykket.» Etter noen uker har du både et personlig smaksarkiv og data som er akkurat subjektive nok til å gjøre livet bedre.

Er dette vitenskap? Absolutt ikke. Er det observability med kjeks? Uten tvil. Og i en verden der nesten alt må måles, er det godt å måle noe som også kan spises.